Før du designer en nettside, burde du stille noen spørsmål

Vi har tilgang til ferdige maler, gode nettsidebyggere og kunstig intelligens som på kort tid kan hjelpe oss med tekst, bilder, ideer og struktur. Jeg bruker selv KI som sparringspartner og synes mulighetene er utrolig spennende.

Men kanskje gjør nettopp alle disse mulighetene én del av designprosessen enda viktigere: Å vite hva vi egentlig skal lage.

For det å kunne lage noe og det å vite hva man skal lage, for hvem og hvorfor, er ikke helt det samme. Flere valgmuligheter gir heller ikke nødvendigvis større tydelighet. En vakker mal vet ikke hvorfor kundene dine velger deg. En fargepalett kan skape en stemning, men den kjenner ikke historien bak bedriften din. Og en velformulert tekst kan høres riktig ut uten nødvendigvis å høres ut som deg.

Kanskje er det nettopp derfor en av mine absolutte favorittdeler av jobben skjer lenge før jeg begynner å designe.

Designarbeidet begynner i samtalen

Når en ny kunde tar kontakt med meg, handler den første samtalen sjelden om hvilken font vi skal bruke, hvilke farger som passer sammen eller hvordan forsiden skal se ut. Før vi kommer dit, ønsker jeg å bli kjent med menneskene og historien bak bedriften.

• Hvorfor startet du eller dere?
• Hva er viktig for deg?
• Hvem ønsker du å nå?
• Hva skal mennesker forstå når de møter bedriften din for første gang?
• Hvorfor kommer kundene dine til akkurat deg?
• Og hvordan ønsker du at det skal føles å møte virksomheten din?
  

For meg begynner designarbeidet akkurat der.

Når vi snakker om disse spørsmålene, skjer det ofte noe spennende.
Det som i utgangspunktet handlet om behovet for en ny nettside, begynner å handle om noe større.

Sammen oppdager vi hva som er viktig, hva som kanskje har blitt litt uklart underveis, og hva bedriften egentlig ønsker å formidle. Vi finner frem til det som gjør virksomheten annerledes enn alle de andre som tilbyr noe av det samme.

Vi finner den røde tråden.

Først da begynner jeg å tenke på hvordan dette kan oversettes til farger, typografi, bilder, struktur, språk og brukeropplevelse. Ikke som separate valg som bare skal se fine ut, men som deler av den samme fortellingen.

En nettside kan være både vakker og teknisk velfungerende. Men hvis mennesket eller bedriften bak den ikke er mulig å kjenne igjen, mangler det noe. Og det tror jeg menneskene som besøker nettsiden, kan merke.

Historien finnes også i designet

«Historiefortelling er en integrert del av flott design» er en setning jeg har hatt på min egen nettside lenge.

Sammen med en annen: La meg få høre historien din.

Jo lenger jeg arbeider med design, desto bedre forstår jeg hvorfor akkurat disse setningene har blitt værende. Historiefortelling handler nemlig ikke bare om teksten på en «Om oss»-side. Det betyr heller ikke at alle bedrifter trenger en dramatisk gründerhistorie.

Historien kan ligge i hvorfor virksomheten ble startet. I måten du møter kundene dine på. I verdiene du ikke ønsker å kompromisse med. I et produkt du lager på en bestemt måte, i ordene du bruker eller i følelsen kundene beskriver når de forteller hvorfor de kommer tilbake.

Når dette skal oversettes til en nettside, fortsetter historiefortellingen gjennom alle valgene vi tar. Den finnes i bildene vi velger, i fargene, typografien og språket. Den finnes i hva vi velger å fremheve, hva vi lar få luft, og hvordan vi leder et menneske fra ett sted til det neste.

Alle disse små valgene forteller noe om bedriften, ofte før den besøkende har rukket å lese særlig mange ord.

Det er slike ting jeg lytter etter når jeg stiller spørsmål. For når jeg begynner å forstå historien, begynner jeg også å forstå hva designet trenger å formidle.

Hvis jeg ikke vet hvilken historie vi skal fortelle, hvordan skal jeg da vite hvilke designvalg som kan hjelpe oss med å fortelle den?

Min jobb er ikke å gi bedriften din en personlighet. Den har du allerede.
Min jobb er å hjelpe deg med å få den frem.

Når designet føles menneskelig

For meg betyr ikke et menneskelig uttrykk at du må ha bilder av deg selv over hele nettsiden, skrive lange personlige tekster eller dele mer av privatlivet ditt. Det betyr heller ikke at alle nettsider skal være varme, myke eller lekne. Menneskelig design handler først og fremst om gjenkjennelse og tillit.

Hvis jeg møter et varmt, direkte og humoristisk menneske i en samtale, men møter en kjølig og generisk bedrift på nettsiden, full av formuleringer personen aldri ville brukt i virkeligheten, oppstår det et lite brudd. Jeg får ikke helt de to til å stemme overens.

Det samme kan selvfølgelig skje motsatt vei. En bedrift som ønsker å formidle presisjon, tyngde og eksklusivitet, trenger ikke et uttrykk som forsøker å være varmt og lekent bare fordi det blir oppfattet som mer personlig.

Personlighet handler ikke om å være mest mulig personlig. Det handler om å være gjenkjennelig og troverdig.

Derfor handler menneskelig design for meg ikke nødvendigvis om å vise mer av mennesket. Det handler om at mennesket ikke skal forsvinne i designet.

Det er også her jeg mener designerens rolle blir viktig. Den handler ikke bare om å produsere det visuelle. Den handler om å lytte, sortere, stille spørsmål og se sammenhenger. Om å oppdage det kunden kanskje ikke ser selv ennå, og noen ganger utfordre det kunden i utgangspunktet trodde var løsningen.

Det er ofte i dette arbeidet jeg finner det som gjør at en nettside går fra å være fin til faktisk å føles riktig.

Det begynner med et spørsmål

Verktøyene vi bruker, kommer til å fortsette å utvikle seg. Vi kommer til å kunne produsere mer, raskere og enklere enn før. Det synes jeg er spennende, og jeg tror det åpner mange nye muligheter.

Men verktøyene kan ikke alene fortelle oss hvem en bedrift er, hvorfor den finnes eller hva menneskene den ønsker å nå, trenger å føle. De kan hjelpe oss med å skape, men vi må fortsatt forstå hva vi ønsker å skape og hvorfor.

Det er derfor jeg fremdeles begynner med spørsmål.

Ikke med hvilken farge du liker best. Ikke med hvilken font som er populær akkurat nå. Men med hvem du er, hvem du ønsker å nå, hvorfor bedriften din finnes, og hva du ønsker at andre skal sitte igjen med etter møtet med den.

For uansett hvilke verktøy vi bruker, må vi fortsatt vite hvilken historie vi ønsker å fortelle.
Og for meg begynner den historien nesten alltid på samme måte. Med et spørsmål.